Spørsmål
Hei, Jeg og kjæresten min er midt oppi eksamensperioden, og dette går hardt utover forholdet. Jeg er en person som planlegger og organiserer godt i et forsøk på å minimere stress mest mulig. Kjæresten min starter med pugginga i siste liten (har ADHD), og forsvinner fullstendig fra jordoverflaten. Han ønsker ikke å pugge sammen, og heller ikke en kaffe-pause. Jeg har kommet til døra hans flere ganger med mat, da jeg får glede av å hjelpe litt (vi bor ikke langt unna hverandre). Det eneste han får til er å ringes før jeg legger meg, men jeg merker at dette er langt ifra nok, da jeg savner nærhet og intimitet. Han sier han ikke har kapasitet til annet. Nå, etter intense 5 uker med eksamen på min side; der jeg har forsøkt å være der for han i tillegg; kjenner jeg behovet for å selv bli sett og hjulpet. Dette stresser meg, da jeg begynner å miste tilliten i han for potensielle fremtidelig krise-situasjoner. Jeg biter tenna sammen, men dette går utover psyken min også. Hva kan jeg gjøre?
Rådgiver svarer
Det virker som dere har det veldig vanskelig nå i eksamenstiden, og det er helt naturlig at det påvirker både følelsene og dynamikken mellom dere. Det høres ut som du har investert mye tid og omsorg i forholdet i denne krevende eksamensperioden. Balansen mellom å gi og få har kanskje blitt litt skjev mellom dere, og jeg forstår at du begynner å bli lei og bekymret for hvordan det skal bli fremover. Dere har tydeligvis veldig ulike måter å håndtere stresset på, og har litt forskjellige behov for hva dere trenger fra hverandre. Dette kan føre til at man kjenner på litt avstand, og det er lett å forstå at du nå kjenner deg sliten og savner støtte selv.
Noen ganger kan ulike måter å håndtere stress på skape utfordringer i et forhold, spesielt når én part trekker seg tilbake helt mens den andre søker kontakt. Det kan være nyttig å utforske hvordan dere kan møte hverandre på en måte som føles mer balansert. Kanskje finnes det små ting han kan gjøre for å vise omsorg, selv når han har lite kapasitet? Det kan være dere bør vente med å snakke om dette til eksamensperioden er over- akkurat nå har dere kanskje nok med å forholde dere til situasjonen slik den er. Men for fremtidige eksamensperioder kan det være lurt å ha snakket sammen om forventningene til en slik periode.
Det er viktig at du tar vare på din egen mentale helse også, slik at du ikke blir helt utbrent av både forholdet og stresset. Jeg anbefaler deg å forsøke å finne måter å gi deg selv omsorg på i denne perioden, kanskje ved å involvere venner og familie mer, kanskje be om noe mer støtte fra dem, eller ved å finne aktiviteter og ting du liker å gjøre slik at du også får noe annet i livet ditt enn eksamenslesing og irritasjon over kjæresten. Du kan nok også forsøke å jobbe mer med å sette tydelige grenser for deg selv og hva du trenger.
Du skriver at du er bekymret for fremtidige potensielle krisesituasjoner og hvordan dere vil takle dette som par. Det kan være lurt å snakke sammen i etterkant av denne eksamensperioden og evaluere hvordan det har vært for dere begge to. Og i denne samtalen bør du forsøke å være helt ærlig på hvordan du har hatt det og hva du har opplevd. Kanskje kan dere sammen finne en metode for fremtidige situasjoner som vil ivareta begges behov. Jeg tenker iallefall at det er lurt å vente med en slik samtale til eksamensperioden er ferdig for dere begge to, slik at dere begge er roligere og ikke lenger har eksamensstresset hengende over dere. Når man er rolig, er det enklere å snakke sammen om vanskelige temaer.
Jeg ønsker deg lykke til med alle gjenstående eksamener! Håper du finner noe mer støtte i venner og familie rundt deg, og så får du snakke med kjæresten din om hvordan dette har vært når eksamenene er ferdig.
Lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom