Jeg er i en umulig posisjon om dagen. Sist krangel med samboer handlet om min motivasjon til å gi den omsorgen og trøsten min samboer trenger. Pga. hennes psyke har jeg gitt mye omsorg gjennom vår tid sammen, og det er kommet til et punkt hvor jeg heller blir irritert og trekker meg unna fremfor å trøste. Jeg er bare så møkk lei de samme problemene som trenger trøst... Jeg merker jeg irriterer meg stadig mer og mer om alt. Det hun sier, det hun gjør og det hun føler. Jeg føler meg ikke som en god kjæreste, og samvittigheten min river meg i filler. Vi har siden før påske prøvd å finne ut om forholdet er noe vi ønsker å fortsette, og avgjørelsen ligger i mine hender. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye som er bra med henne, men irritasjonen tar overhånd og når jeg prøver å finne ut av hva som plager meg kommer jeg egt. kun frem til at jeg ikke trives og er lei. Jeg vet ikke hva som kan bedres for at jeg skal få de samme følelsene tilbake. Jeg tenker på dette hvert minutt hver dag
Forstår godt at du opplever å være i en vanskelig posisjon. Det høres ut som at du står ovenfor et valg som kun ligger i dine hender, om skal dere fortsette sammen eller ikke. Da er det lett å kjenne på skyldfølelse når man kjenner at man ikke trives og er lei.
Ut i fra det du skriver, synes jeg det fremkommer tydelig at din grense nå er nådd. Du skriver at du er møkk lei, og har kommet til et punkt der det er vanskelig å være empatisk. Irritasjonen du kjenner, kommer av en grunn. Følelsen forteller oss at noen går over våre grenser, eller at vi opplever noe vi ikke liker eller ikke trives med.
Dersom du ønsker å finne tilbake til kjærlighets- og lystfølelsene, er dere nødt til snakke sammen og finne ut hva dere kan endre i relasjonen. Det må også være et felles prosjekt. Vet du hva du trenger som du ikke får? Er det mulig at kjæresten din kanskje kan søke støtte hos andre for å avlaste deg? Ett annet alternativ er å gjøre det slutt. Du vil da ikke komme unna skyldfølelsen, men må tåle den. Kanskje kan det hjelpe deg å tenke at din samboer kanskje kan finne en annen partner som tåler henne bedre? Kanskje gjør du dere begge en tjeneste?
Om du vil snakke med en utenforstående om deres relasjon og hva som eventuelt kan endres, kan du undersøke samtaletilbudet ved din samskipnad.
Jeg legger ved artikkelen om å gjøre det slutt på en ok måte, med tips til kommunikasjon i denne situasjonen.
Lykke til! Stol på deg selv og dine opplevelser!
Vennlig hilsen Psykologen