Spørsmål
Hei! Jeg er 19 og har nettopp begynt på et profesjonsstudie. Jeg sliter en del i hverdagen med overtenking og angst. Angsten og tankene dukker opp fra jeg tar bussen om morningen og til jeg kommer hjem igjen. Jeg sliter med å skaffe venner også. Jeg har ikke Even til å bare gå opp til folk å bli venner. I videregående hadde jeg en del gode venner, jeg hadde alltid noen å snakke med og å være med. Jeg sleit mindre med å snakke med andre og jeg følte meg ganske ok. Men nå har alt endret seg. Jeg føler at jeg lever samme dag hver eneste dag. Jeg klarer ikke å snakke med andre, jeg føler jeg blir helt stum. Alt er inni hodet mitt, en milliard tanker om gangen, og jeg føler at hodet mitt snart sprekker. Når jeg kommer hjem føler jeg meg nesten helt utslitt. Jeg klarer ikke å jobbe med skole, eller noe i det heletatt. Etter at jeg startet på universitetet, har jeg bare følt meg dum, ensom og ubrukelig. Vet ikke om klarer det lenger. Jeg har alltid vært litt deprimert, men nå er det annerledes
Psykolog svarer
Fint at du skriver til oss når du kjenner at du har det så tungt og kanskje kjenner på håpløshet.
Det første jeg vil si til deg, er at du ikke er alene. Det kan se ut som at alle andre mestrer det sosiale godt, men slik er det ikke. Mange studenter (1/3) kjenner seg ensomme, og spesielt i starten av ett studieforløp. Så forsøk å være tålmodig og tåle at akkurat nå er det fryktelig tøft og ensomt, men med tiden vil det bli bedre.
For det andre vil jeg oppfordre deg til å forsøke å ikke være hard mot deg selv. Det høres ut som at du har en negativ selvdialog, at du føler deg dum og ubrukelig. Du er i en vanskelig situasjon nå. Det du trenger fra deg selv er medfølelse og støtte.
Det å være sjenert har blitt noe som anses som negativt i vårt samfunn, et trekk vi ikke vil ha. Faktum er at det er veldig mange av oss som er sjenerte og ikke bare går opp til folk og viser frem hvem vi er. Særlig i nye situasjoner er det helt vanlig å kjenne seg usikker. Forsøk derfor å ikke forvente urealistiske ting av deg selv. I stedet kan du ha fokus på hva du kan få til, som for eksempel å ta imot andres invitasjoner til deg.
Tips til å komme i kontakt med andre medstudenter:
1. Forsøk å gi blikkontakt og smile. Vi kommuniserer mye med det non-verbale.
2. Sett deg nære noen du synes ser hyggelige ut/har fått et godt inntrykk av på forelesning.
3. Kom med en kommentar om innholdet i forelesningen, pensum etc. Det at du sier noe til andre, kan vise at du er interessert. Still gjerne et spørsmål, som også viser interesse.
4. Gå på fester eller andre sammenkomster med medstudenter. Du trenger ikke være der i mange timer, eller feste hele natten, men forsøk å ha et mål om å møte opp og si hei til en person.
Husk på at vi alle sammen er redde for å bli avvist. Når vi henvender oss til andre risikerer vi nettopp avvisning og å avsløre vår sårbarhet. Det er derfor mange unngår å ta initiativ. En annen ting vi glemmer, er at mange andre kjenner på den samme usikkerheten som du gjør, og blir veldig glad for at du tar kontakt med dem.
Det å kjenne tilhørighet og ha gode relasjoner i livet, er et grunnleggende behov for oss mennesker. Har du kontakt med de gamle vennene fra videregående eller andre? Hvis ikke vil jeg råde deg til å ta kontakt med tidligere venner også.
Et annet tips jeg har til deg er å melde deg inn i en studentforening, som finnes i alle samskipnader. I Oslo er det over 400 foreninger, alt fra kor, dans, brigde med mer. Mange studenter forteller at de en viktig sosial tilhørighet i foreningen de var medlem av.
Det er tingene du faktisk gjør, som er mest potente for å få til endring. Begynn med små endringer, som å smile mer til andre og gi blikkkontakt. Ros deg selv for at du har gjort noe litt nytt, selv om det kan kjennes lite.
Strever du med at du sitter du fast i overtenkning ogengstelse, kan det også være lurt å melde seg på et kurs gjennom samskipnaden din, eller å søke om å få samtaler.
Jeg håper dette kan hjelpe deg litt på vei. Jeg heier på deg og håper du kan hente krefter og mot til å forsøke å få gode relasjoner og få det bedre med deg selv!
Vennlig hilsen fra psykologen