Spørsmål
Jeg har alltid vært ganske innadvendt, men siden korona har jeg fått ganske store vanskeligheter med å sosialisere med andre. Jeg blir veldig stresset når jeg vet at jeg skal inn i en sosial situasjon der jeg møter nye personer, men etter jeg har møtt dem synes jeg nesten alltid at personen var helt uinteressant og jeg har ikke noe ønske om å møte dem igjen. Sosialisering har blitt en greie som jeg føler jeg må gjøre en gang iblant for å ikke bli ensom, men jeg liker det aldri når det skjer, og alt jeg tenker på etterpå er alt jeg sa feil eller vitser som ikke landet etc. Jeg har også aldri vært forelska i noen (tror jeg - hvordan vet jeg det?), og har aldri vært særlig intim med noen i det hele tatt, og ettersom flere og flere rundt meg stadig går inn og ut av romantiske forhold føler jeg mer og mer at jeg mangler ett eller annet essensielt i meg som gjør at jeg ikke kan ha det fint sammen med andre. Er det noen måte jeg kan lære meg å like å sosialisere med andre mennesker?
Klinisk pedagog svarer
Så fint at du tar kontakt med Studenter spør. Jeg forstår godt at dette kan være utfordrende for deg, og at det er noe som krever mye av deg. Det er nok mange som vil kjenne seg igjen i det du beskriver, da engstelse i sosiale situasjoner er noe som mange kjenner på innimellom.
Vi mennesker er ulike og har ulike personlighetstrekk. Noen liker å være aktive og at det er mye som skjer, andre liker det mer rolig. På samme måte er noen mer introvert og andre mer ekstrovert. Mange kan ha en oppfattelse av at det er mer akseptert å være ekstrovert enn introvert, og at det ekstroverte på en måte skal være normen for hvordan vi skal være. Men slik er det jo ikke- det ene er verken mer normalt eller riktig enn det andre, det handler bare om hvordan vi er skrudd sammen. Å akseptere hvordan man er tenker jeg er viktig, da dette også kan brukes som en styrke inn i sosialisering med andre.
Ut i fra det du beskriver, virker det som om du har et negativt tankemønster knyttet til det å være sosial, og at dette påvirker følelsene dine. Hva vi tenker om en situasjon kan ofte påvirke følelsene våre mer enn selve situasjonen i seg selv. Den negative selvransakelsen i etterkant som du beskriver kan også virke forsterkende på stress og engstelse. Ofte når vi står ovenfor utfordringer, kan det være til hjelp å jobbe med å skifte fokus. Du er i god kontakt med de sider ved å være sosial som du ikke liker- men er det noe du faktisk kan synes er fint med det? Er det noe du er god på, for eksempel lytte til andre? Å være litt på jakt etter egne styrker og det som kan være positivt, kan være til hjelp når noe virker fastlåst. Det er kanskje ikke så rart at du opplever at det å være sammen med andre ikke er noe du liker når dette genererer så mye stress og engstelse hos deg. Å jobbe med dette vil kunne kreve noe ekstra av deg, og vil trolig kreve at du også utfordrer komforsonen din. Den kan også være nyttig å ha noen å snakke med, for eksempel gjennom samtaletilbudet ved samskipnaden ved ditt studiested. Her er lenke til de ulike studentsamskipnadenes samtaletilbud med info om hvordan du kan få kontakt.
Legger ved noen artikler som kan være nyttig for deg å lese.
Ønsker deg med dette lykke til videre.
Vennlig hilsen,
Klinisk pedagog