Spørsmål
Hei. Jeg har blitt kjent med en i klassen min som er veldig glad i å diskutere og har en del kontroversielle meninger. Jeg synes stort sett at det er ok å diskutere, men noen ganger sier han ting jeg ikke synes er greit. Typisk om rasisme og at politisk korrekthet er imot ytringsfrihet. Han virker litt rar og ensom, og jeg tror at å diskutere ting er hans måte å bli kjent med folk på, og kanskje han må ha litt drøye meninger for at vi skal engasjere oss. Jeg føler at jeg bør kutte ham ut, for jeg får vondt i magen etter sånne samtaler. Men han trenger å ha noen å være sosial med, og kanskje jeg kan endre på måten han tenker på ved å stille kritiske spørsmål? Eller tror han at det han sier er greit når jeg ikke konfronterer ham direkte med det? Han formulerer seg på en veldig teoretisk måte, men det virker jo som det egentlig er meningene hans. Hva bør jeg gjøre?
Psykolog svarer
Først må jeg si at du viser mye omsorg og omtanke for denne medeleven, selv om han kan virke provoserende i diskusjoner og i meningene sine.
Du sier at han virker rar og ensom. Er det derfor du ikke klarer å konfrontere ham selv om du er uenig?
Generelt tenker jeg at det er viktig å tørre å ta vanskelige diskusjoner og å lære hverandre at det går an å diskutere uten at det blir en konflikt. Men du er kanskje ikke sikker på hvordan han ville håndtert hvis noen var uenig? Noen er mer opptatt av å vinne en diskusjon enn å få innspill og å lære noe.
Jeg kan forstå at du får vondt i magen noen ganger. Kanskje du skal prøve å finne ut hva magefølelsen forteller deg? Er det meningene hans som gjør vondt å høre - eller er det at ingen andre sier noe heller? Han trenger kanskje å bli konfrontert direkte. Du kan uansett få ham til å reflektere ved å stille kritiske spørsmål. På den annen side er det jo ikke din oppgave å oppdra ham.
Noen ganger er det veldig deilig å få sagt høyt at du ikke er enig. Kanskje det slutter å gjøre vondt i magen når du sier fra? Det går også an å sette tydelige grenser, å si at dere er uenige og at du ikke ønsker å diskutere det mer.
Det er faktisk et vanskelige dilemma du er i. Ikke så lett å si hva du skal gjøre. Du kan velge å ikke være med diskusjonen, å bare unngå det uten å si noe. For å beskytte deg selv. Eller du kan sette ord på ubehaget du føler, ta det på alvor? Det høres ut som om han kan bli påståelig og veldig teoretisk, som du sier. Har du forsøkt å si at du er uenig?
Går det an å påpeke at han snakker veldig teoretisk. Kanskje har han ikke så gode sosiale antenner? Går det an å inkludere ham i klassen på andre måter, involvere ham i andre aktiviteter? Kan du vise omtanke uten å gå inn i diskusjonene? Det høres ut som du er bekymret for at han skal bli enda mer ensom og rar.
Om du sier at det er ubehagelig for deg og spør om dere kan diskutere på en annen måte? Hvordan ville han reagert, tror du? Vet du om noen av de andre i klassen synes dette er vanskelig? Det er kanskje flere som reagerer på ham. Det å øke hverandres refleksjonsnivå er kanskje et mål for diskusjoner. Kan dere ta opp til diskusjon hvordan dere diskuterer ting og hva målet med en diskusjon kan være? Det setter kanskje i gang noen spennende tanker.
Lykke til, uansett hva du velger.
Hilsen psykologen