Spørsmål
Hei! Jeg lurte på om det er rettferdig av meg å bli værende i et forhold, selvom jeg ikke kjenner meg forelsket? Jeg har vært sammen med kjæresten min et halvt år, og vi har det veldig fint sammen. Jeg synes han er helt super, og er veldig glad i han. Han har vært veldig forelsket i meg hele veien, men jeg har aldri kjent noe sterke forelskelsesfølelser for han. Jeg har vært i 2 forhold før, og hadde det samme problemet da. Jeg har vært forelsket før, men kun avstandsforelskelse i folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg føler mye på usikkerhet rundt forholdet grunnet egne og samfunnets forventninger rundt forelskelse. Føler også på at han fortjener bedre. Likevel er det vanskelig å avslutte forholdet på grunn av dette, siden vi har det så fint, og jeg aner ikke om jeg noen gang vil kunne bli forelsket i noen jeg kjenner godt. Hvordan skal jeg håndtere dette? Ps: jeg har ikke pratet med han om dette, siden jeg føler det ikke vil komme noe godt ut av det
Rådgivere svarer
Det er helt normalt at man ikke alltid møtes på midten eller har helt likestilte følelser i et forhold, og det er ingen tvil om at du er veldig glad i partneren din! Jeg skjønner veldig godt at det kan være vanskelig å manøvrere seg mellom samfunnets forventninger og dine følelser og opplevelser – her må du rett og slett stole på at du følger dine behov og det som kjennes rett for deg. Tanken på å avslutte noe som er veldig fint gjør jo ikke denne avgjørelsen mye lettere heller. Jeg har lagt med en artikkel om å tvile litt på forholdet som kanskje kan hjelpe, og jeg synes også denne artikkelen om forelskelse fra ung.no har noen fine poeng om hva forelskelse kan være.
Hvor vidt det er rettferdig eller ikke å bli i forholdet kan nok ikke jeg fortelle deg. Men for å gjøre spørsmålet nettopp mer rettferdig så prøver jeg å snu litt på det; hvordan hadde du opplevd det dersom partneren din gikk rundt og tenkte på dette og følte på den samme usikkerheten uten å si noe? Kanskje er det nettopp å kommunisere om dette som er det mest rettferdige.
Å prate om det kan resultere i noe fint, og det kan resultere i noe vondt, men det betyr ikke at det ikke kommer noe godt ut av det. Å prate sammen trenger heller ikke være at du forteller om alt på en gang eller stiller et "skal vi være sammen eller ikke"-ultimatum – det kan være å bare snakke litt om dine behov, hva du liker eller hva dere trenger fra hverandre. Om det viser seg at dere ikke kan gi hverandre det, så kommer det også til å gå fint, det lover jeg.
Ønsker dere alt godt!
Vennlig hilsen
Rådgiveren