Spørsmål
Hei, de siste årene har faren min tatt noen valg som jeg ikke støtter. Han har også gjort mange sårende ting, det har ført til at jeg har kuttet kontakten med han for noen mnd siden, etter at jeg flyttet til ny by. I starten fram til nå har han ikke prøvd hardt for å fortsette å ha meg i livet sitt. Jeg tenker mye på han og er fremdeles glad i han. Samtidig blir jeg alltid såret av ting han fortsetter å gjøre/si, og tenker at jeg har det bedre uten han. Jeg blir lei meg av tanken på at jeg aldri kommer til å se han igjen. Samtidig ønsker jeg det ikke etter alt vi har vært gjennom. Jeg tenker ofte på hvordan det hadde blitt om jeg tok kontakt, men samtidig klarer jeg aldri å glemme det vonde eller tilgi han. Føler det bli rart om vi bare snakker på mobil og aldri møtes. Vet ikke hva jeg vil... Lurer på hva jeg bør gjøre?...
Samtaleterapeut svarer
Det kan være vondt å ha en vanskelig relasjon til en foreldre. Selv om vi flytter ut hjemmefra, vil jo foreldrene våre være viktige for oss hele livet. For meg høres det ut som kommunikasjon rundt valgene din far har tatt, som du har reagert på, vil være viktig. Ofte tolker vi jo ut fra vårt eget ståsted, og uten å se den andres side, klarer vi ikke å forstå hvorfor andre gjør som de gjør. Har du prøvd å snakke med din far om det du blir såret av?
Vi kan ikke endre på noen andre enn oss selv, men gjennom kommunikasjon kan vi kanskje få den andre til å forstå hva vi tenker og hvorfor vi blir såret. Prøv å kjenne etter hva du har behov for fra din far, så kan kommunikasjon gjøre det lettere å få det du trenger fra din far. Å trene på å se seg selv utenfra og prøve å forstå den andre innenfra (mentaliseringsevne), kan være nyttig i relasjoner. Når vi kommuniserer ut fra oss selv, og forteller hva som skjer med oss når den andre sier eller gjør som den gjør, kan det hende at vi evner å romme hverandre, selv om vi er forskjellig og tolker ting forskjellig.
Det er også nyttig å se at mennesker er sammensatte og ikke enten gode eller onde (svart/hvitt-tankegang). Kanskje kan kommunikasjon føre til at du ikke trenger å enten kutte din far helt ut av livet ditt eller å tilgi han for det han har gjort, men se at det er mange nyanser av grå mellom svart og hvitt. Kanskje finner dere en gylden middelvei, hvor dere kan være i livene til hverandre. Det er i alle fall lurt å gjøre et forsøk, så blir det lettere å gå videre hvis du likevel finner ut at du har det bedre uten han i livet ditt. Uoppgjorte forhold kan være tyngende gjennom livet, og kanskje en dag vil det være for sent å gjøre noe med det.
Hvis det er vanskelig å få til kommunikasjonen uten hjelp, kan familievernkontor kanskje være til hjelp. Og hvis du trenger hjelp til å bevisstgjøre hva og hvordan du kan si ting til din far, går det an å bestille time ved helsetjenesten i din Studentsamskipnad.
Jeg tenker at siden du tar kontakt, har du fremdeles såpass mye kjærlighet til din far, at det er verdt et forsøk å få til en bedre relasjon. Lykke til!
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten