Spørsmål
Hei, jeg fortalte moren min nylig at jeg tror jeg har blitt utsatt for overgrep av den forrige partneren min. Det kom litt ut av det blå og hun ble sjokket og trist. Hun og faren min er ikke sammen lenger og det har vært mye dårlig der, så hun ble også veldig lei seg i samtalen over at jeg ikke opplever faren min som en støtte i disse tider eller at jeg syns det er utfordrende med han (jeg skvulpa ut med det, så jeg som tematiserte det). Jeg syns det var litt utfordrende å ta innover meg hennes følelser (selv om jeg spurte om de og, da jeg ble urolig for hennes reaksjon da hun er en veldig følsom person som tar lite plass med sitt) da jeg i utgangspunktet var stressa om jeg skulle si noe om det første eller ikke. Nå angrer jeg veldig på at jeg fortalte det og fikk ikke sove av stress natten etterpå. Jeg er redd for at jeg har tatt feil og at det ikke var så ille som jeg la opp til i samtalen, og for å ha påført henne smerte. Har dere innspill til hvordan å håndtere dette videre/lære?
Rådgiver svarer
Jeg forstår godt at du har hatt behov for å dele din opplevelse, og vil først og fremst si at jeg synes det er modig av deg å dele noe så sårt med moren din. Og så er det leit å høre at hun reagerte som hun gjorde, og at du nå sitter igjen med følelser som anger, skyld og usikkerhet - og kanskje også tvil om egne opplevelser.
Overgrep og traumatiske erfaringer kan være vanskelig å forstå og bearbeide, både for den som har blitt utsatt for det og for pårørende som er glad i deg. Det er likevel veldig viktig å snakke med noen om opplevelsene, slik at du kan få det bedre.
Har du en venn eller noen andre i nettverket rundt deg som du stoler på, som du tror kan klare å ta imot det du har å fortelle på en måte som oppleves mer støttende for deg? Eller tror du kanskje at det å snakke med en mer nøytral samtalepartner, som kan gi deg profesjonell veiledning, kan være nyttig?
Du skal ikke måtte stå i dette alene. Det finnes flere gode hjelpetjenester som du kan benytte deg av når du skal håndtere dette videre:
- Nok.-senter: Du kan ta kontakt med Nok.-senteret i din region for støtte og rådgivning. De har kompetanse på seksuelle overgrep og kan hjelpe deg videre.
- Samtaletilbud ved din studentsamskipnad: Her kan du sjekke om din samskipnad har rådgivere eller psykologer som du kan snakke med.
- Støttetelefoner: Organisasjoner som Kirkens SOS og Mental helse har samtaletjenester hvor du kan få støtte og sortere tankene dine. Du kan også ringe Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte og Vold- og overgrepslinjen.
- Psykolog eller terapeut: En profesjonell samtalepartner kan hjelpe deg med å navigere følelsene dine, både knyttet til din egen opplevelse og reaksjonene fra dem rundt deg.
Du har allerede tatt et viktig steg ved å begynne å sette ord på overgrepet du har opplevd. Kanskje vil det også være godt å få snakket med noen om relasjonene du har med din mor og far, og hvordan de påvirker deg?
Husk at du først og fremst skal ta godt vare på deg selv i denne prosessen.
Ønsker deg lykke til!
PS. Du skriver ikke hva slags overgrep du har opplevd, så jeg har antatt at det gjelder seksuelt overgrep selv om dette kanskje ikke stemmer. De fleste av hjelpetjenestene jeg har listet opp over vil være aktuelle uansett hvilket overgrep det er snakk om.
Vennlig hilsen fra studentlivsrådgiver