Spørsmål
Hei, jeg sliter med motivasjon for å møte opp til forelesninger og seminarer. Jeg startet høsten 2022 motivert og entusiastisk. Var med på fadderuka og alt det sosiale det første halvåret. Var også med på alt faglig som seminarer og forelesninger. Prøvd foreninger og studentpuber. Kom ingen ting ut av det sosialt og nå etter 2 år har jeg fortsatt ingen venner, og har så vidt noen bekjentskap. Føler ingen tilhørlighet til verken studentmiljøet eller UIO forøvrig. Føler jeg ikke passer inn i det akademiske og sosiale miljøe og føler meg fullstendig likegyldig til hele studentlivet. Nå gidder jeg nesten ikke å møte opp på forelesninger eller seminarer og møter nesten kun på det obligatoriske, og gjør kun obligatoriske oppgaver. Jeg velger heller å jobbe, noe jeg gjør 50% fordi jeg føler mer tilhørighet og blir mindre deprimert der enn å sitte i studenthybelen eller i UIO sine lokaler. På en eller annen måte har jeg greid å gjøre det OK på alle fag, men er bekymret og det er deprimerende.
Psykolog svarer
Det er trist å høre hvordan du har det, og jeg vil gjerne starte med å si at du er ikke alene om å kjenne det slik. Vi snakker med mange studenter som opplever å være ensomme, og som har vanskelig for å bli kjent med andre. Kan det hjelpe deg litt å kjenne at det er mange der ute som har det som deg, og som kunne satt veldig pris på å få blitt kjent med deg?
Det er vondt å kjenne seg så ensom, og det er fullt forståelig at dette går utover din livsglede, motivasjon og interesse for studiene. Dette er tydelige tegn på at du trenger noen i livet ditt. Vi mennesker har ett grunnleggende behov for å kjenne oss som del av en flokk, kjenne tilknytning til andre mennesker og tilhørighet. Når ikke vi kjenner det, begynner vi å kjenne oss mindre glade, ivrige og entusiastiske.
Det er flott at du går mye ut av hybelen for å jobbe, og det har sikkert bidratt til at du har det litt bedre enn om du bare satt hjemme. Det er også flott at du, tross lite motivasjon, gjør det OK i alle fag. Det sier mye om hvilke ressurser som bor i deg! Det vil nok være gunstig om du klarer å komme deg tilbake på universitetet og møte på seminarer og forelesninger, da dette vil kunne bidra til at du får med deg mer faglig og lærer mer, og på denne måten også opplever mer motivasjon. Jo mer du unngår universitetet, jo mindre tilhørighet vil du føle, og dette kan bli en veldig ond sirkel hvor det kan bli mer og mer vanskelig å komme seg tilbake. Det er mulig du allerede opplever noe av dette.
Jeg vil gi deg ros for å ha forsøkt mye for å få venner. Mange opplever at de knytter bånd gjennom studentforeninger. Kanskje kan du gå igjennom hva det var som gjorde at du ikke traff noen? Er det noen andre foreninger du kunne forsøkt (i Oslo finnes over 400)? Noe annet du kunne prøve, er å melde deg som fadder i år. Å være fadder selv er også en måte å bli kjent med flere på - både gjennom opplæringen man får i forkant, og også underveis i fadderukene.
Du forteller at du har noen bekjentskap. Kan du se noe potensiale i disse personene til å bli bedre kjent og kanskje etablere vennskap? Hvordan er det for det å ta initiativ og invitere til en kaffe, en gåtur, en quiz eller liknende. Du skriver også at du har en jobb hvor du føler tilhørighet - kanskje kan du utvikle noen vennskap med kollegaer fra jobben? Jeg forstår at du trenger venner i studentmiljøet, men det kan også være fint å ha venner andre steder i Oslo.
Mange studenter har hatt vansker med å bli kjent etter koronatiden og lockdown, og selvom det begynner å bli en stund siden dette, kan det være at disse årene uten sosial kontakt for mange har gjort det ekstra utfordrende. Det finnes ulike nettsteder for å bli kjent med nye folk, og du kan for eksempel sjekke ut "Hey Man" som er et sted for folk som ønsker nye kompiser.
Ønsker deg lykke til videre. Vet det kan kjennes tungt, men ikke gi opp! Det høres ut som om du har masse å gi, og det finnes mange der ute som lengter etter noen. Og husk at det skal kun en person til, for at du kan kjenne at din situasjon kan endre seg drastisk.
Dersom du kjenner at du står fast, kan det kanskje kan også være en ide å snakke med en fagperson om dette - sjekk ut tilbudet på din samskipnad.
Vennlig hilsen fra psykologen og sosionomen