Hopp til innhold
?

Jeg ønsker meg gode venner, men strever sosialt, hva kan jeg gjøre?

Mann 26 . 13 Juni 2023

Spørsmål

Skolemessig gjør jeg det bra, men jeg har hatt problemer med det sosiale livet mitt i mange år. Jeg har vansker med å uttrykke meg muntlig til andre og engasjere meg i ting. Føler meg også ukomfortabel å møte folk ettersom jeg er redd for å bli dømt av hver ting jeg gjør. Det er greit å møte nye personer, men når jeg møter andre jeg har snakket med før, føler jeg at jeg ikke kan bidra noe til samtalen. Jeg har problemer med å holde flyt i samtaler og har fått flere kommentarer om at jeg er kjedelig eller veldig stille. Jeg prøver å engasjere meg sosialt, men er utrolig krevende og mentalt stressende. Jeg vil gjerne ha venner jeg kan le, gråte, bli glade med.

Mann (26)

Klinisk sosionom svarer

Hei

Det høres strevsomt og kanskje også litt ensomt ut å ha det slik du beskriver. Vit at mange kjenner på det samme som deg enten i studietiden, eller i andre faser i livet. Kommentarene du har fått om at du er kjedelig eller veldig stille kan ikke ha vært noe kjekt å få, men det er ikke sikkert at det var så gjennomtenkt fra de som sa det til deg. Likevel, når vi får slike kommentarer som treffer oss på en spesielt sårbar måte, blir vi veldig opptatt av dem og retter oppmerksomheten mot dette.

Vær vennlig i møte med deg selv:
Har du noen gang tenkt over at du har en indre stemme? Alle har nemlig det. Noen ganger kan denne stemmen være streng, for streng. Du har kanskje tenkt "ja jeg er kjedelig", eller "tenk om de ikke liker meg". Vit at du ikke er alene om å ha slike tanker. Når den indre stemmen snakker på denne måten, går fokuset vårt innover og vi kan begynne å gruble. Mange tenker mye på hva de har sagt eller hva de skal si slik som du beskriver.

I slike tilfeller kan det være til hjelp å rette fokuset utover, og være litt mer raus med deg selv. Heller si til deg selv "jaja kanskje de syns jeg er kjedelig da, hva så?".

Ved å være mer vennlig i møte med deg selv, kan du oppleve at du (etter hvert) slapper mer av i den sosiale situasjonen. Når du er mer avslappet er det enklere å holde fokuset i samtalen du deltar i, og sannsynligheten øker for at du kjenner på mindre engstelse.

Vennskap:
Vi mennesker er flokkdyr, og de sosiale relasjonene våre er en viktig del av den psykiske helsen vår. Å unngå sosiale ting kan gjøre oss mer isolert og alene. Husk at det er normalt å være nervøs før sosiale situasjoner du gruer deg til, og å bli sliten av mange inntrykk.

Du beskriver et så fint ønske om venner du kan le, gråte og bli glad med. Noen ganger i livet møter vi slike mennesker hvor det bare sier "klikk", og vi kan være oss selv med alle følelser med en gang. Men i de fleste tilfeller må begge parter "jobbe litt". Smil, vær nysgjerrig, og tålmodig. Vær snill med deg selv, og utfordre deg selv. 

Meld deg inn i studentforening eller engasjer deg som frivillig et sted, sett deg med noen i kafeen, spør om noen vil bli med å gå en tur. Kanskje kan du også være åpen med noen du kjenner litt om hva du tenker på? 

Appen MOT:
Jeg vil også tipse deg om appen MOT. Et team av psykologer, rådgivere og studenter tilknyttet samskipnadene i Norge har utviklet appen MOT spesielt til studenter som ønsker å føle seg mer fri og trygg når de er sosiale. I appen får du blant annet:

  • Kunnskap om sosial usikkerhet
  • Lære om hvordan oppmerksomheten påvirker sosial usikkerhet og selvfølelse
  • Hjelp til å bli mindre selvbevisst
  • Øvelser på å rette oppmerksomhet mot det som er nyttig og fint i livet og ved deg selv
  • Teknikker for å håndtere ubehagelige tanker
  • Råd om hvordan du kan slutte å uroe deg i sosiale situasjoner

Mot- slipp sosial uro og selvbevissthet er en av tre apper som er laget spesielt til deg som er student, med mål om å gi informasjon og støtte for å kunne skape endringer i din studiehverdag. Appen er gratis og lastes ned slik.  

Vil du snakke med en fagperson om dette? Sjekk ut samtaletilbudet ved din samskipnad.

Jeg ønsker deg alt vel, og legger ved noen artikler jeg tenker kan være godt for deg å lese.

Vennlig hilsen, 
Klinisk sosionom og familieterapeut

Jeg synes også du bør lese: