Hei I år tar eg opp 3 vgs fag (skal ha 5 eksamener) for å forbedre karakterene. Eg har tidligere studert på universitetet. Og det gikk heilt fint, gikk ut med D i snitt. Men i år så sliter eg så enormt mye. Eg har adhd og sterk angst, men eg får ikke no hjelp for det uten om ritalin (er i oppstarts fasen nå). Psykiateren min vil ikke at eg skal ta kontakt med psykologen min på angst teamet igjen (har åpent tilbud fra hun som diagoserte meg med angst) for å få behandling, i tilfelle ritalinen kan forbedre angsten. Så eg kan ikke få noko profesjonell hjelp. Eg er heilt utbrent, eg klarer ikke å studere, kver gang eg prøver ender det med at eg stirrer i ein vegg til eg gir opp, eller får panikk anfall. Kver gang eg tenker på å sitte meg ned å opne boka kjem tårene, og eg får stress smerter i brystet. Eg er faktisk redd for å studere, pga. alle smertene eg får. Eg prøver å ha rutiner, men eg får det bare ikke til. Kva kan eg gjer? Eg er sikker på at eg kjem til å stryke
Det er en utfordrende situasjon du forteller om, men kanskje kjenner du snart virkningen av Ritalin ved at det blir litt lettere å fokusere og "stå i det"? Det høres ut som psykiateren din har tro på det, og derfor ber deg holde ut. Det er krevende å ta opp fag fra vgs, for ofte står man veldig alene om lesingen. Er det noen andre du kan støtte deg på eller samarbeide med? Du sier at du er redd for å stryke, og kanskje er det derfor det også blir vanskelig å sette seg ned å jobbe? Kanskje blir du opptatt av alt du føler og tenker omkring dette, når du skal konsentrere deg? Det er nok en situasjon mange kan kjenne seg igjen i. Hvis du på forhånd bestemmer deg for hvor lenge du skal sitte og lese om gangen, så kan det kanskje være lettere å holde ut. Planlegg små økter og hyppige pauser til å begynne med, og hver gang tankene eller følelsene dukker opp og vil ha deg i en annen retning (bort fra studiene) så prøv å fokuser tilbake på lesningen. Bare gjenta det, igjen og igjen. Prøv å la være å vurdere egne prestasjoner og hold deg så godt du kan til planen du lager.
Noen ganger er situasjonen så krevende at man trenger mer tid. Det kan være lurt at fastlegen din er informert eller at du snakker med psykiateren om vurdering for eventuell sykemelding, hvis det blir for vanskelig for deg (uten at jeg vet hva legen din tenker om det). Når alt kommer til alt, lærer du kanskje mest av å gi det et forsøk uansett. Og skulle det bli stryk, så er det mulig å ta opp faget igjen. Jeg håper du holder ut! Lykke til!