?

Er jeg urimelig når jeg vil at min samboer skal drikke mindre alkohol?

Mann 26 . 16 Februar 2022
Spørsmål

Hei. Jeg har en samboer som jeg føler drikker for mye. Hun tar seg gjerne 2-3 glass 3-5 dager i uken. Jeg har vokst opp i et hjem hvor alkohol blir drukket til gode middager og på fest, men aldri i hverdagen. Det er vanskelig å si hva som plager meg, da drikkingen skaper ingen problem for å få hverdagen til å funke, men jeg frykter vel litt at ting skal eskalere, og at hun ikke skal stoppe når vi får barn i fremtiden. Jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, men det ender alltid med krangel og ingen endring fordi hun ikke vil stoppe. Dette bekymrer meg også. Jeg har en god tendens til å trekke det jeg har sagt tilbake for å stoppe kranglingen, så jeg må jo ta medskyld i at hun ikke stopper og. Drikkevanene hennes har plagd meg siden vi flyttet sammen for 2 år siden, så jeg forventer ikke at de kommer til å forsvinne med det første heller. Er jeg "teit" som bekymrer meg? Er jeg urimelig når jeg spør om hun kan trappe ned? Hva kan bedre situasjonen? Noen råd for neste samtale?

Mann (26)
Rådgiveren svarer
Hei

Du er ikke teit eller urimelig som bekymrer deg, det er din følelsesmessige reaksjon og det bør det være rom for å diskutere i et samboerskap.

Jeg vet ikke om kjæresten din har et avhengighetsproblem, men det blir jo tydelig at drikkingen er et problem i deres forhold når dere ikke klarer å snakke om det uten at det ender i konflikt. Og det gir meg tanker om at det er vanskelig for henne å slutte å drikke, ettersom hun ikke vil komme deg og dine grenser i møte, prøve å få deg til å bli mindre bekymret.

Du kan ikke bestemme at hun skal endre sine alkoholvaner, det er noe hun må velge selv.  Men du skal være med på å bestemme hvordan du ønsker å ha det i ditt hjem og i et godt forhold tar partene hensyn til hverandres behov. Det å sette grenser for seg selv i et parforhold er viktig. Hvordan er det for deg å sette egne grenser? Får du til å formidle alvoret i det du sier, eller blir du litt utydelig tror du?  Du er har ikke medskyld for hennes drikking fordi du ikke klarer å sette grenser, men du har ansvar for deg selv, for at du skal ha det trygt og godt i samboerskapet. 

Jeg legger ved en artikkel med noen råd for det du etterspør; hvordan ta denne vanskelige samtalen? Det første rådet er å ta dette opp i en situasjon hvor hun ikke drikker. Se om du kan finne en anledning hvor dere har en god samtale om noe annet og stemninga er god, eller nøytral. 

Før du innleder samtalen, er det lurt at du i forkant tenker gjennom hvilket mål du har med denne samtalen. Handler det om at du vil at hun skal vise deg forståelse for din bekymring?  Eller handler det om å sette grenser? Ved å være bevisst hva du vil oppnå med samtalen, kan du forberede deg litt på hvordan du ordlegger deg.  

Så til det viktigste rådet: Forsøk å snakke med "jeg-budskap". Uttalelser som begynner med «jeg» er vanskeligere å argumentere mot enn uttalelser som begynner med «du». For eksempel;

-Jeg blir så bekymret når vi ikke klarer å snakke om alkohol uten å krangle skaper mindre konflikt enn Du hører jo aldri på meg.

-Jeg får en vond følelse av at mine følelser ikke er viktig for deg er bedre enn du bryr deg ikke om meg.

-Jeg blir så urolig av at du drikker alkohol alene og på ukedagene er bedre enn du drikker jo hver dag jo!

Dette er bare eksempler, men kanskje du kan forberede noen slike "jeg-budskap" før samtalen? Dersom hun reagerer med sinne, eller f eks sier "begynner du å mase om det igjen" kan det være lurt å ikke gå inn i den diskusjonen, men rolig gjenta det opprinnelige budskapet om hva du føler. Feks: Jeg vil ikke krangle om dette nå, jeg ville bare si at jeg blir så bekymret når.... og så kanskje gå i et annet rom eller ta en timeout.

Du må gjerne ta kontakt med samtaletilbud i din samskipnad. Du kan også ringe anonymt til Rusinfo for tips og råd og støtte.

Lykke til.

/ Rådgiver

 
Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?