Sorg. Er det jeg føler normalt, og hva kan jeg gjøre?

Nedstemthet, frykt, ensomhet, uvirkelighet, sinne, skyld, lettelse og likegyldighet er alle vanlige sorgreaksjoner. Noen får disse reaksjonene med en gang, hos andre kan de komme i lang tid etterpå.

Sorg oppleves ikke bare som følelser, men kan svekke oss fysisk også. Søvnproblemer, tretthet, smerter i kroppen og mindre motstandskraft mot infeksjoner, er vanlig.

Sorgreaksjoner er ofte komplekse

Det er vanlig å kjenne seg både trist og lettet, for eksempel når noen dør etter langvarig sykdom. Brå dødsfall som ulykker og selvmord gir gjerne kompliserte reaksjoner hvor sinne, skyld og skam er vanlig. Mange som opplever å miste noen kjenner også på dårlig samvittighet, kanskje for noe man har sagt eller aldri rakk å si til den som døde, eller over å ikke å føle seg trist nok. Dårlig samvittighet kan også oppstå når man prøver å gjøre hyggelige ting, eller glemmer å tenke på den som er død.

Vi reagerer ulikt

Noen sørgende kan synes at det er vanskelig å gå nær de triste følelsene. Kanskje fordi det gjør så vondt, er redd for at følelsen skal ta helt over og gå utover viktige gjøremål i livet ellers. Noen kaster seg derfor over oppgaver og aktiviteter og gir ikke sorgen plass.

Andre igjen kan oppleve at de ikke får til noe av det de pleide å gjøre før dødsfallet, mister motivasjon til å studere, jobbe eller være sosial. Konsentrasjon og hukommelsesproblemer er vanlig for mennesker i sorg.

Ekstra vanskelig med uventede og brå dødsfall

Når en person dør uten forvarsel, får ikke de etterlatte mulighet til å forberede seg. Dette kan virke inn på sorgreaksjonene. Mange forteller om en opplevelse av uvirkelighet i den umiddelbare tiden etter at de har fått vite om dødsfallet.

Personer som har vært til stede ved brå eller uventede dødsfall vil ofte ha behov for å fortelle ganske detaljert om det som skjedde. Det er ikke uvanlig å ønske å vende tilbake til det som hendte flere ganger i den nærmeste tiden etter dødsfallet.

Pårørende til selvmord

Ved selvmord kan det være ekstra belastende at en du har vært nær, har opplevd livet som så vanskelig at han eller hun har valgt å avslutte det. Noen kan føle seg medansvarlig fordi de synes de burde ha oppdaget faren og vært med på å forebygge selvmordet. Mange etterlatte blir gående i årevis, noen resten av livet, med ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor selvmordet hendte.

Vanskelig å møte andre mennesker

Mange har opplevd å miste et eldre familiemedlem, men færre opplever å miste en forelder, søsken eller venn i ung alder. Derfor kan slik sorg oppleves som svært ensomt, da man ikke har så mange rundt seg med en lignende erfaring. Det kan gjøre det vanskelig å snakke om sorgen med venner, kanskje vil man ikke skape trist stemning, kanskje har man tanker om at andre ikke vil forstå, og man blir sittende alene med tankene og sorgen.

Sorgens faser

Sorgen kan ha ulike faser. Den første fasen omtales ofte som sjokkfasen, der en prøver å forstå hva som har skjedd. Når denne fasen går over, kommer ofte en reaksjonsfase der gråt, tristhet, protest («det er ikke sant») eller sinne opptrer. Mange opplever etter dette å komme over i en bearbeidelsesfase der reaksjoner blir satt i perspektiv og det begynner å gå opp for en at vedkommende er død. Den siste fasen omtales ofte som nyorienteringsfasen, der livet begynner å falle tilbake på plass igjen og man mestrer å se mer fremover.

Det er ikke alle som går gjennom alle disse fasene. Hvordan en opplever fasene er også individuelt, og det er vanlig å gå frem og tilbake mellom dem.

Råd til deg som sørger

Det å sørge tar tid og krefter, og ofte trenger du støtte fra andre. Her er noen tips til hvordan du kan komme deg gjennom sorgen:

• Det er viktig at du tillater deg å føle det du føler og være forberedt på at følelsene vil endre seg. Husk at det ikke er en fasit for hva som er de rette reaksjonene, dette er helt individuelt.
• Pass på at du får nok ernæring og søvn, selv om alt føles likegyldig.
• Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med.
• Tillat deg å bruke tid på å tenke på den som er død og stundene dere hadde sammen. Snakk gjerne med andre som sto nær den som er død, eller som har mistet en de var glad i.
• Når sorgen blir særlig tung, er det viktig å kontakte noen du kan snakke med. Det kan være personer du har tillit til i nærmiljøet eller i hjelpeapparatet.
• Det kan være bra å prøve å komme tilbake til rutiner og det normale livet. Gå på skolen, jobb, delta i fritidsaktivitetene og vær sammen med venner. Da unngår du å bli sittende med de tunge tankene hele tiden.
• Det er lov å være sint og lei seg, og det kan være lurt å få det ut, enten ved å snakke med noen, skrive dagbok eller ved å trene.
• Det er lov å le. Selv om du, og flere rundt deg, er lei seg, er det viktig å ta en pause fra sorgen. Det er lov å ha det gøy sammen med vennene dine selv om du er lei deg - uten å ha dårlig samvittighet for det.
• Hvis du føler skyld for noe som er sagt eller burde være sagt mens den avdøde fortsatt var i live, kan det være godt å snakke med en fortrolig, slik at du ikke er alene om disse tankene.
• Det er spesielt viktig å oppsøke hjelp dersom sorgen påvirker dagliglivet negativt over lengre tid, eller du ikke opplever noen lettelse eller variasjon i de tunge følelsene.

Er du student i sorg kan det å snakke med en trygg samtalepartner hjelpe deg. Mange studenter som deltar i sorggrupper, sier at det har vært en fin måte å gi sorgen plass på, få satt ord på tanker og følelser og få støtte og samhold fra andre som har opplevd å miste noen.