Jeg klarer ikke slappe av på stranda i bikini. Jeg synes det er skikkelig ubehagelig å sitte og gå rundt halvnaken og klarer ikke riste av meg tanken på at alle ser på meg, at jeg mister bikinitoppen eller bare ser ekkel og annerledes ut. Jeg skjønner at jeg ikke bør tenke så mye på meg selv, for kroppen min er helt gjennomsnittlig, det er mange verre stilt enn meg, for å si det slik, men jeg synes det virker som om alle klarer å slappe av uten klær. Jeg blir helt utslitt av å være på stranda, sitter bare å monitorerer alle valker, vinkler og hårstrå. Har nettopp fått meg noen nye venner og de inviterer alltid til uteliv og jeg har så lyst til å bare leve uten bekymringer og være fornøyd i eget skinn. Har du noe råd til hvordan jeg kan gå fram for å bli tøffere?
- Akseptere / tolerere at du har den kroppen du har, at det er plagsomt å ikke vite sikkert også når det gjelder hvordan en blir oppfattet av andre, og at det er helt normalt å ikke være helt fornøyd og å være opptatt av utseendet sitt. Kanskje kan det å høre med andre hvordan de har det med utseende og å observere den variasjonen som finnes i menneskers utseende og standarder være til hjelp rundt dette.
- Husk på alt det gode kroppen bidrar til for deg, uavhengig av hvordan den ser ut, og vær mer opptatt av hvordan det kjennes å være den, bl.a. når solen varmer deg, når du flyter i vannet og når isen smelter på tunga.
- Øv på å flytte oppmerksomheten fra deg selv, både ditt indre og ditt ytre, og til omgivelsene dine, f.eks. til hvordan det ser ut rundt deg, hva du kan høre, hva du kan lukte, hva andre snakker om, hvordan de faktisk ser ut. En måte å gjøre dette på en måte som kan tydeliggjøre fremskritt er å gi deg selv utfordringer med å holde oppmerksomheten borte fra deg selv over lengre og lengre tid (f.eks. begynne med 5 sekunder, så øke).
- Minn deg på og eventuelt eksperimenter med hvor lite opptatt andre er av hvordan du ser ut. Hva skjer egentlig om du viser frem en valk tydeligere, ikke retter opp håret som ligger "feil" eller søler med isen?
- Husk at det er håp for bedring: også selv om du ikke aktivt jobber med å bekymre deg mindre, avtar opptattheten av utseendet med alderen.
- Begrens bruk av sosiale medier og lignende som gir økt oppmerksomhet på utseende og feilaktig bilde av hvordan mennesker faktisk ser ut og hva som kan forventes. Eventuelt bevisst velg å følge personer og medier som ikke gir næring til "perfeksjonisme".
- Er det mulig å motivere deg til å jobbe med endring med å tenke på hva du kunne bruke tiden og oppmerksomheten på dersom du ikke skulle bruke den så mye på bekymring og "feil"?
Lykke til og god sommer!
Vennlig hilsen
Psykologen