?

Hvordan kan jeg gå frem for å bekymre meg mindre for utseendet på stranda?

Kvinne 21 . 04 Juni 2020
Spørsmål

Jeg klarer ikke slappe av på stranda i bikini. Jeg synes det er skikkelig ubehagelig å sitte og gå rundt halvnaken og klarer ikke riste av meg tanken på at alle ser på meg, at jeg mister bikinitoppen eller bare ser ekkel og annerledes ut. Jeg skjønner at jeg ikke bør tenke så mye på meg selv, for kroppen min er helt gjennomsnittlig, det er mange verre stilt enn meg, for å si det slik, men jeg synes det virker som om alle klarer å slappe av uten klær. Jeg blir helt utslitt av å være på stranda, sitter bare å monitorerer alle valker, vinkler og hårstrå. Har nettopp fått meg noen nye venner og de inviterer alltid til uteliv og jeg har så lyst til å bare leve uten bekymringer og være fornøyd i eget skinn. Har du noe råd til hvordan jeg kan gå fram for å bli tøffere?

Kvinne (21)
Psykolog
Hei
Det høres leit ut at det som burde være en avslappende og trivelig aktivitet blir plagsom fordi du blir så opptatt av hvordan du fremtrer og hva som kan gå galt.
 
Å være helt uberørt av og uten bekymringer for hvordan andre oppfatter oss og særlig når vi viser oss frem på måter vi ikke er vant til, tror jeg imidlertid er et uoppnåelig ønske for de aller fleste av oss.
 
Noen kan kanskje fremstå som bekymringsløse og helt trygge på seg selv, til og med på stranda, men i de fleste tilfeller er det neppe helt sånn. Svært mange rapporterer om at utseende på stranda (ref. "strandkroppen", "sommerkroppen" og lignende) er noe de bekymrer seg for. Når det er sagt, mener jeg ikke å si at det ikke kan være en utfordring å bli mindre opptatt av hvordan en oppfattes av andre både på stranda og andre steder. Det er imidlertid vanskelig å gi en klar og allmenn oppskrift på hvordan dette kan gjøres fordi det å finne en løsning som passer den enkelte kan være avhengig av individuelle egenskaper og fordi utprøvinger av forskjellige tilnærminger over tid kan være nødvendig for å finne en løsning for deg.
 
Noen råd / forslag til hva du kan prøve på:
  1. Akseptere / tolerere at du har den kroppen du har, at det er plagsomt å ikke vite sikkert også når det gjelder hvordan en blir oppfattet av andre, og at det er helt normalt å ikke være helt fornøyd og å være opptatt av utseendet sitt. Kanskje kan det å høre med andre hvordan de har det med utseende og å observere den variasjonen som finnes i menneskers utseende og standarder være til hjelp rundt dette.
  2. Husk på alt det gode kroppen bidrar til for deg, uavhengig av hvordan den ser ut, og vær mer opptatt av hvordan det kjennes å være den, bl.a. når solen varmer deg, når du flyter i vannet og når isen smelter på tunga. 
  3. Øv på å flytte oppmerksomheten fra deg selv, både ditt indre og ditt ytre, og til omgivelsene dine, f.eks. til hvordan det ser ut rundt deg, hva du kan høre, hva du kan lukte, hva andre snakker om, hvordan de faktisk ser ut. En måte å gjøre dette på en måte som kan tydeliggjøre fremskritt er å gi deg selv utfordringer med å holde oppmerksomheten borte fra deg selv over lengre og lengre tid (f.eks. begynne med 5 sekunder, så øke). 
  4. Minn deg på og eventuelt eksperimenter med hvor lite opptatt andre er av hvordan du ser ut. Hva skjer egentlig om du viser frem en valk tydeligere, ikke retter opp håret som ligger "feil" eller søler med isen?
  5. Husk at det er håp for bedring: også selv om du ikke aktivt jobber med å bekymre deg mindre, avtar opptattheten av utseendet med alderen. 
  6. Begrens bruk av sosiale medier og lignende som gir økt oppmerksomhet på utseende og feilaktig bilde av hvordan mennesker faktisk ser ut og hva som kan forventes. Eventuelt bevisst velg å følge personer og medier som ikke gir næring til "perfeksjonisme".
  7. Er det mulig å motivere deg til å jobbe med endring med å tenke på hva du kunne bruke tiden og oppmerksomheten på dersom du ikke skulle bruke den så mye på bekymring og "feil"? 
 
Til sist: Det er fint å høre at du ikke unngår å gjøre det som virker viktig for deg til tross for ubehag/ubehagelige følelser og uønskede tanker. Å utsette seg for noe ubehagelig fremfor å unnvike det er viktig for å lære å tolerere det og for at problemet ikke skal eskalere.
 
Det virker for meg som du innser at det ikke egentlig er noe galt med deg, men at deler av deg (oppmerksomhet, følelser, tanker og handlinger) er orientert mot mulige sosiale trusler – kanskje er truslene ikke så klart formulert for deg selv, kanskje dreier de seg om vonde følelser som skam eller frykt du kan få, kanskje dreier de seg om tanker eller følelser du ikke ønsker at andre skal ha om deg eller til og med blikk/gester, kommentarer eller andre handlinger som kan ramme deg (f.eks. medføre utestengelse, avvisning eller fall i sosial rang).
 
For noen har slik orientering mot trusler en vond historie, f.eks. mobbing eller kommentarer som har festet seg med sterke følelser. For andre er det vanskelig å peke på en klar årsak til utseendeorienteringen utover forestillinger som henger sammen med utseendefokus i kulturen eller under oppveksten.
 
Uansett: hvis du opplever at det er vanskelig å få det bedre på egenhånd og bekymringer eller andre plager tar overhånd i livet ditt, foreslår jeg at du undersøker samtale- og kurstilbud ved din samskipnad.

Lykke til og god sommer! 

Vennlig hilsen

Psykologen

 

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?