Jeg sliter veldig med overtenking og merker at i perioder blir det verre og går utover hverdagen min. Da jeg sliter med å føle meg trygg rundt mennesker. Hindrer meg i å gå på butikken fordi jeg tenker jeg blir utsatt for en farlig situasjon på veien f.eks truet med kniv. Jeg tør ikke å bevege meg alene ute når det blir mørkt fordi jeg forbinder det med fare.. hva kan jeg gjøre for å gjøre hverdagen min bedre? Føler jeg ikke har et stort nok «problem» til at jeg skal oppsøke en form for terapi da jeg vet jeg ikke har dette problemet i hjembyen min(fordi der har jeg blant annet bil).
Det høres slitsomt ut å kjenne og tenke så mye rundt mulige farer i hverdagen. Det høres også ut som du begrenser livsutfoldelsen din ved å unngå situasjoner som du tenker kan være farlige, men som svært sjelden egentlig er farlige.
Det er flere måter å nærme seg det å bli mindre utrygg rundt mennesker på. En kan f.eks. tenke "rasjonelt" på det ved å analysere forekomst av faren og konkludere at sannsynligheten for å bli skadet av andre er svært lav - at det skal ekstrem uflaks til for at nettopp du opplever det du frykter, f.eks. bli truet med kniv i butikken. Ja, det er ikke utenkelig eller umulig, men er det så sannsynlig at det bør styre valgene du tar i livet?
Det kan være verdt å tenke gjennom hvor mye en er villig til å ofre av goder i livet for å unngå et svært lite sannsynlig onde. Noen setter det på spissen ved å si at vi må bestemme oss for å være villige til å være sårbare for leve et godt liv. Hvis vi bare gjør noe når vi er helt sikre på at ikke noe farlig kommer til å skje, blir det svært lite vi gjør. Vi kan dessverre ikke unngå risiko i livet.
Den mest effektive måten er som regel å gradvis utsette deg for situasjoner du tenker er farlige, og få erfaring med at det går bra slik at kroppen lærer at den ikke trenger å være så mye på vakt eller unngå slike situasjoner. "Arbeidsmodellene" kroppen har av situasjonene blir ved gjentakelser justert ved at det vi frykter, og i noen grad forventer, ikke skjer.
For eksempel: Er du redd for å gå ute på kvelden? Bestemt deg for å ta en liten tur hver dag kl 17, uansett om tankene sier det er farlig, og legg merke til om du merker en endring etterhvert. Du kan starte i det lille (kort tur rundt bygget) og gradvis øke (30 minutters tur i kvarteret). Dette er bare eksempler, poenget er at du finner ut hvordan å steg for steg venne deg til det du er redd for, inntil det føles mer "normalt".
Du sier at du føler at du ikke har et stort nok problem til å oppsøke hjelp - jeg tenker at dette ikke stemmer. Når du opplever noe som plager deg, og som går ut over dine valg og din fungering i hverdagen, så bør man søke hjelp om man ikke får til å endre dette på egen hånd. Du kan undersøke kurs- og samtaletilbud i din samskipnad, eller snakke med din fastlege, som eventuelt kan henvise deg til riktig instans.
Jeg vedlegger en artikkel som forklarer mer om hvordan angst fungerer.
Vennlig hilsen
Psykologen, SiO Helse