Hei. har jeg vært med samboeren min i mange år. For noen år siden sluttet han å dusje en periode. Det luktet stramt av han når han kom hjem fra jobb og jeg slet med å si det til han. Han var fortsatt interessert i sex og ba meg ligge meg inntil han. Jeg slet med lukten som gjord at jeg låste meg og klarte ikke slappe av. Jeg tror dette er en av grunnene til at jeg begynte å få vondt under samleie. Jeg begynte å vegre meg, trakk meg unna og han ble mer "desperat". Det som skjedde da var at bare jeg ga han en klem eller noe når vi skulle legge oss ble han fort tent, da vi sjelden hadde sex, noe som gjord at han ble for ivrig og droppet forplay. Trakk meg mer unna. Samboeren min begynte med porno. Han kjøpte utstyr for å tilfredsstille seg selv. Nå i over 1 år har jeg forsøkt å få tilbake sex i forholdet. Han vil ikke. Når jeg spør svarer han vagt. Men har nevnt "du får jo vondt" "jeg gjør alt feil", " før trakk du deg unna". Jeg føler meg skyldig, stygg, utilfredsstilt og trist. Hva gjør jeg?
Forstår godt at du opplever dette som vanskelig. Det er helt naturlig å kjenne seg trist og frustrert, og lite tiltrekkende. Det høres ut som at du og samboeren din har havnet i en ond sirkel, og at det er vanskelig for dere å nå inn til hverandre. Det er naturlig at du trakk deg unna på grunn av hans dårlige hygiene, lite lyst og smerter under sex. Nå trekker han seg unna fordi han er redd for avvisning.
Det vil kanskje hjelpe deg litt å forsøke å sette deg inn i hans følelser. Han opplevde kanskje at du ikke hadde lyst på han, og koblet ikke din manglende lyst til hans nedsatte hygiene. Hans opplevelse er at det handlet om at han gjorde noe feil, og ikke var god nok for deg. Kan du fortelle om hva din manglende lyst handlet om? Samtidig er det viktig at du bekrefter at du forstår hans opplevelse, ut i fra det han tenkte og følte. Dere står på en måte på hver deres fjelltopp, med ulike opplevelser av det som har skjedd. Nå må dere bevege dere nedover, til dere møtes nede i dalen igjen. Det er mange såre følelser og mye usnakket mellom dere. Dette kan igjen bygge opp en stor mur mellom dere, fordi dere er begge redde for å bli såret.
Det viktigste nå er at dere får i gang god kommunikasjon. Forsøk å ta hverandres perspektiv, og ha fokus på at dere ønsker å være sammen, det gode dere har sammen og kjærligheten mellom dere. Hvordan skal dere få det bedre? Kanskje kan du vise kjæresten din ømhet gjennom fine ting du sier om han, klemmer, nærhet, kyss og berøring? Dere trenger begge å føle dere bekreftet.
Dersom det viser seg å være vanskelig å snakke sammen, kan det være lurt å ha en tredje person å sparre med, for eksempel en sexologisk rådgiver eller en parterapeut. På familievernkontoret i din kommune/bydel er det gratis samtaletilbud for par. Du kan også undersøke tilbudet ved din samskipnad.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier og Psykolog