Jeg er skeiv og har vist det lenge, men jeg har ikke greid å komme ordentlig ut av skapet, men jeg har kommet i fylla ut til noen gode venner. Har alltid tenkt at det ikke har vært noe stort poeng før jeg får kjæreste (noe som btw er vanskelig når man er i skapet). Nå har det skjedd, jeg har fått meg kjæreste, men innser at det ikke er noe lettere å si det enn å komme ut, så har ikke sagt det til noen enda. Vil jo gjerne både fortelle det til venner og hjemme, men jeg greier ikke. Hver gang jeg får sjansen trekker jeg det tilbake, fortsetter i den gamle gode løgnen og greier ikke å si noe. Tror kanskje jeg innerst inne skammer meg litt over egen legning. Selv med det som kunne vært perfekte åpninger for å fortelle noe om kjæresten i samtaler med venner som vet jeg er skeiv har jeg ikke greid å si noe. Hvordan skal jeg greie å ta det siste steget ut av skapet til nære venner og hvordan skal jeg greie å si noe til familien, på jobb, venner og verden?
Først og fremst er det veldig hyggelig å høre at du har fått deg kjæreste. Samtidig er det sårt å høre at du holder tilbake at du er skeiv ovenfor venner, familie og resten av verden, og at du innerst inne skammer deg over egen legning.
Du spør hvordan du skal greie å fortelle til venner, familie og andre at du er skeiv. Min erfaring er at det ofte kan være vanskeligere å sitte og gruble og tenke på slike ting enn å faktisk ta spranget ut og si det. Jeg tenker også at når du ikke er åpen om dette, kan det skape avstand til de du er glad i fordi du ikke får vært "hele deg" sammen med dem.
Du kan jo reflektere over hva du er redd for at skal skje når du sier det? Er det å bli avvist fra andre du er redd for? Eller handler dette mer om at du ikke helt har integrert det faktum at du er skeiv helt i deg selv?
Kanskje det er lurt å begynne å si det til de i familien og venner som du er tryggest på? Så får du øvd deg i å si det høyt og få tilbakemeldinger fra dem. Mest sannsynlig vil du få god støtte fra dem i denne sårbare fasen du er i nå, slik at du får bygd opp selvtilliten din på å fortelle det til flere. Jeg tror også at skamfølelsen du kjenner på vil forsvinne når du begynner å si det høyt -fordi det blir mer og mer en naturlig del av deg.
Du sier at du allerede har sagt det til noen venner i fylla, så de blir neppe veldig overrasket. Mitt råd er å si det når du er edru slik at det får det fokuset som det fortjener. Så kan du sakte, men sikkert si det til flere og flere i omgangskretsen rundt deg.
Håper du får dette til, hvis du trenger noen å snakke med om dette kan du oppsøke samtaletilbudet i din studentsamskipnad.
Hilsen sosionomen, SiO Helse.