?

Jeg føler meg overveldet i nytt forhold.

Kvinne 24 . 13 Februar 2020
Spørsmål

Jeg føler meg ganske overveldet i mitt hel nye forhold. Fra da jeg møtte han har jeg vært "tvunget" til å utfordre meg selv mye(jeg undertrykker mye følelser, og synes det er vanskelig å vær åpne med "negative følelser"). Ting begynte å roe seg og jeg slappet mye mer av noen mnd ut i datingen, helt til nå nylig da vi bestemte oss for å bli kjærester og gjør det offisielt. Han har møtt familien min, jeg skal møte moren hans veldig snart og det er snakk om at jeg skal reise og møte hans familie iløpet av våren. Det gleder meg at ting går framover i forholdet, og jeg ønsker å vær med han, men kjenner jeg blir også ganske engstelig av alt som skjer, alt går veldig fort. forvirringen rundt egen følelser ble forverret etter vi ble kjærester siden han har blitt enda mer verbal på hva han føler om meg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er i ekstase, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er på samme følelsesnivå som kjæresten min uttrykker at han er

Kvinne (24)
Fagperson svarer
Hei

Det å gå inn i forhold er skikkelig skummelt for veldig mange, og det kan hende det er litt ekstra skummelt for deg hvis du har vært vant til å undertrykke følelser. 

Når man blir nær noen aktiveres vårt tilknytningssystem - det vil si at en hel haug med følelser, redsler og reaksjoner som har bygget seg opp i tidligere relasjoner (spesielt i relasjon til foreldrene) kommer opp igjen. Det betyr at folk vil reagere veldig forskjellig på dette: noen blir engstelige og får lyst til å distansere seg og trekke seg tilbake, mens andre håndterer engstelsen ved å "klamre seg" enda mer fast og ønske mer nærhet. Det å gjøre seg sårbar og avhengig av noen er jo en slags "trussel" for oss, da det betyr at man kan bli avvist og såret, og at man viser sider av seg selv som man ikke pleier å vise, og kanskje selv er usikker på om man liker. Det jeg mener er altså at det er veldig forståelig at du blir urolig, og at det i seg ikke trenger å si noe om hvorvidt noe er "galt" - det er bare sånn det er for mange av oss når vi skal komme noen nær. 

Det som er fint er at ting blir mindre skummelt og angstskapende når man gjort det flere ganger/over lengre tid - som du allerede merket i dating-fasen. Nå er dere i en ny fase, så da kommer det ny uro og frykt. Sannsynligvis vil det samme kunne skje igjen, dvs at det blir mindre skummelt jo lengre tid som går. 

Jeg vil anbefale deg å være tålmodig og raus med deg selv; aksepter at du blir redd, uten å dømme deg selv eller å tenke at du "skal" føle det på en spesiell måte. Hvis du, på tross av uroen, føler at du ønsker å være nær så er det godt nok. Dersom du faktisk mener ting går for fort, så kan du jo også snakke med kjæresten din om det, se om dere kan vente litt med å møte familien f eks. 

Vennlig hilsen fra psykologen, SiO Helse

Finner du ikke det du leter etter?